Hvil i Fred Farmor <3

Den siste tiden har vært ganske tung og trist...På Fredag, når jeg kom hjem fra jobb og skulle kjøre Mamma til Oslo, fortalte hun at Farmor lå på sykehuset, og var ganske syk. Jeg sa at vi måtte dra å besøke hun, men Mamma sa at det ikke var noe særlig vits i, for hun var ikke ved bevissthet...Jeg knakk sammen i armene til Mamma, og var helt fra meg. Dagen etter var ikke det spor bedre. Rundt 3-tiden fortalte Mamma og Per Otto meg at Farmor var død...Igjen knakk jeg sammen, og jeg gråt lenge. Jeg bestemte meg for å dra på julebord allikevel, fordi jeg ikke ville sitte hjemme å tenke på Farmor og gråte hele kvelden. Jeg tror enda ikke det har gått helt opp for meg hva som har skjedd...Begravelsen blir på Fredag, og jeg kan vel ikke si jeg gleder meg, men jeg tror det blir godt å få sagt hade. Jeg har tenkt til å skrive noen ord, men om det blir med å skrive de, at jeg leser det selv, eller får noen andre til å lese det høyt i krirken gjenstår å se hvordna jeg takler situasjonen på Fredag.

Jeg har så mange gode minner fra tiden med Farmor og Farfar, og det har alltid vært de to, og nå er det liksom bare farfar igjen, og han er også syk. Men jeg håepr at nå som han ikke har noen andre å ta seg av 24 timer i døgnet, at han kan begynne å ta li vare på seg selv, sånn at han kanskje kan bli frisk :)

Jeg vet at Farmor har vært syk lenge, men allikevel kom det som et sjokk. Jeg visste ikke at hun var såå syk... :/ Jeg tror det var godt for Farmor å få slippe nå. Hun hadde det ikke særlig godt. Jeg håper hun har det bedre der hun er nå, og at hun husker på alle de fine stundene hun fikk ha med familie og venner. Farmor hadde et fint liv, og det er ikke den gamle syke Farmor jeg vil huske. Jeg vil huske den glade, spreke Farmor, som jeg bakte boller og hadde det gøy med!!

Hvil i fred, kjære Farmoren min. Du er dypt savnet <3